muskertu
1.
(A, H),
muskartu (V-ger ap. A
).
"Prendre de l'humeur, se montrer hostile, prêt à s'en prendre à quelqu'un. Erantzute ttipiena egiten bazaio, berehala muskertzen da
"
H.
"
Muskartu, dar frente"
, "oponerse" A.
Zerbeit elhe txar gutaz erraten badute, gu orduan muskertzen, zer-nahiren erraten hasten.
Dih MarH 412 (ap. DRA).
Bainan, den mendreneko nahigabe, ezbaian [...], han gaude osoki muskertuak, sagarroien pare bilhakaturik!
Etcheb MGaric 134.
2.
Verdear.
Soroko artoak, eguzkiya xurrupatuz ostoak muskertzen zaizkiola, goraka, etengabe egin du.
Egan 1956 (3-4), 110.