irioile
1.
(SP→Dv, A, Lar, H).
Dilapidador, derrochador.
"
Onen irioilea, prodigue, dissipateur"
SP.
"Desperdiciador"
Lar.
"Malbaratador"
Ib.
Gizon abrats bat zen despenser bat zuenik, haur akhusa zedin hura baithan, haren onén irioile bezala.
Lç Lc 16, 1 (He funditzaille, TB barraiatu, HeH irioiten zituen, Dv xahutu).
Irioileak (disipadores) ez izateko berriz, bizi izateko bear deguna gogoratu.
Ayerb EEs
1914, 225.
2.
"Qui envoie, qui mène, qui renvoie"
H.