porro
1.
(
ph- BN ap. A
;
SP,
H (V, G, L);
ph- Dv,
H).
"Menue parcelle d'un objet, le plus usuellement miette de pain. Oro eramanen du, phorro bat utzi gabe, il a tout emporté sans laisser le plus petit morceau. Erortzen diren phorroak biltzen dituztenentzat
"
H.
"Pedazo"
A.
Cf. 1 borro.
Herbal direnei ematen zaiote ogi phorroa arnoan bustirik.
Dv Lab 290.
Erlumea goregi hegaldatzen bada, legarra edo lur phorroa botatzen zaio gainera, beheiti jautsaraztekotzat.
Ib. 296.
Hala da Jauna, bainan xakhurkoek ere jaten dute nausiaren mahainetik erortzen diren phorroetarik.
Etcheberry 228.
(En oraciones negativas).
"Il se dit d'un peu, de fort peu. Phorrorik ere eztauku eman, il ne nous a pas donné même un peu. Il se prend pour rien"
H.
(Tras tema nominal nudo).
"
Diru, egur, belhar, artho, iateko phorrorik eztugu etxean
"
H.
Ehailetan ez dute sinheste phorrorik.
Elzb Po 220.
Ez berak ez emazteak ez omen dute sinheste porrorik.
Eskual 26-1-1906, 1.
2.
(BN-ciz ap. A
; VocBN
→Dv).
"Partie rentrée d'une futaille, d'une bouteille ou vase quelconque"
Dv.
"Panza, parte saliente de una barrica, de una botella o de un vaso cualquiera"
A.
3.
(Adj.).
"
Phorroa, il s'emploie comme adjectif avec la signification de fort petit, chétif. Gizon, haur, zaldi aratxe... phorroa
"
H.