koloratu
1.
(
SP, Urt V 377, T-L),
koloretu (
Lar).
"Colorer"
SP, T-L.
"Colorar, dar de color"
Lar.
Koloraturik odolez ez hain guti ibaiak.
EZ Man II 109.
Ez da arpegija berarijaz koloretuta bere.
fB Ic III 216.
Mota guztietako alkoholek koloraturiko egunak.
Mde HaurB 13.
Buruko illeak tintatu edo kolore tu egiten omen zituzten.
Ostolaiz 69.
Bitraila argitsu edo berina koloratu ederrez apainduak.
Larre ArtzainE 198s.
"Se colorer, prendre couleur"
H.
"Rougir de honte, de pudeur"
H.
2.
(H) .
(Fig.).
Disimular, dar a entender, presentar los hechos de una manera favorable.
"Colorer, présenter sous un jour favorable, excuser, pallier"
H.
Ützültzin jiten dira Soskori aldeti, / Maidalenan zirela koloratzia gati.
'Pour faire croire'
.
Etch 372.