odoldatu
1.
(H),
odoltatu (SP).
"Colèrer"
SP.
"Se dépiter, prendre de l'humeur, s'irriter, se fâcher"
H (que cita He Gudu).
Bere burua despitatzera eta odoldatzera utziz, fulian emanez.
He Gudu 329.
Bertzeei emanez odoldatzeko sujetak.
Ib. 329.
2.
"Ensanglanter"
Lecl.
"
Odoldau, ensangrentar"
AG 2333.