ezeztatzaile
1.
(Dv, H),
ezeztazale,
ezeztatzale.
Aniquilador, destructor.
"Celui qui efface, rature, anéantit"
Dv.
"Qui détruit, annihile, efface, raie"
H.
Iesus Kristék bere herioaz eta pasioneaz egin duen sakrifizioaren mendrezale eta ezeztazale.
Lç
Ins
G, 5r.
Dohatsu bizkitartean, toki lotsagarri horietako egoileak, eguberri gau baketiar ezeztatzalean!
SoEg Herr
22-12-1960, 3.
2.
"Contradictor"
, "negador" Lar.
"Qui [...] dément"
H.