1.
(Dv→A, H).
Convertirse en hueso, formarse el hueso; endurecerse.
"Devenir dur, coriace, en parlant de certaines plantes herbacées; ossifier"
Dv.
"Devenir osseux, os. Haragia gehiegi idortuz azkenean hezurtzen bezala da: la viande à force de sécher, finit par devenir, pour ainsi dire, os"
H.
Errex da ohartzea hezurrak ez direla berehalakoan hezurtzen; haur sortu berriak ez ditu hasiak baizik.
JE Med 20s.
[Haurren hezurrak] bihotz bihotzetik dira ondoko hilabetetan hezurtzera abiatzen. Barnetik axalera hedatuz doakote hezurkia.
Ib. 21.
2.
Dejar en los huesos.
v. hezurrustu.
Gorputzak goseak deutsez azurturik.
Azc PB 276.