(S ap. A
; O VocPo, SP, Gèze, Dv, H),
esteari (BN-ciz, Sal ap. A
; VocBN
→Dv).
Desgracido, miserable.
"Misérable"
O VocPo.
"
Esteari, (adj.), dans un état de souffrance grande et continue; esteari da aspaldian gizon hori, depuis longtemps cet homme est en grandes souffrances"
VocBN
.
"Atribulado, miserable"
A.
"
Esteari, paciente [...]"
Ib.
Hay en Saugis (193, reproducido en O Pr 219) haur maite, haz aite, ezten ara higa aite,donde ezten ara podría ser errata por ezteiari (cf. infra O Pr 195). Azkue da erróneamente asteiari citando como ej. el proverbio 301 de Oihenart, donde se lee esteiari. Cf. Balad 176: haiek biek nik narabila / Urrutian eztezari, tal vez error por ezteiari.
Eta Iainkoaren zerbitzari egiazkoak gure begien aitzinean esteiari hiltzen edo martirizatzen dakuskigunean-ere ez gaitezela [...] deskonsola.
Lç
Adv
** 7r.
Gizon gaztea andrekari, higa daite esteiari.
O Pr 195.
Esteiari izan denari bethiere, on derorkona hanitz zaio apur badere.
Ib. 692.
Lekaio alfer, xaz esteiari, aurten haur eder.
Ib. 301.
Afekzione esteiari eta miserable hek [...] zure espiritua langiaraz [...] lezakete.
SP Phil 28 (He 27 miserable).
Nik, bekhatore esteiariak.
Ip Imit III 18, 2 (SP ondikozko, Ch dohakabe, Mst miserable).
Ene izate esteiaria.
Ib. 21,3.
Nigarretan herrestatü ondoan bizitze esteiari bat.
Ip Hil 7.
Eta zunbat ediren zütien [Bastillan] esteiari uste hetarik?
Mde Pr 49.