1.
(L-ain ap. A
; Dv),
koskortu (H),
kuzkurtu (Dv). "Se ratatiner, se retirer et durcir, se rabougrir"Dv.
"
Kuzkurtu, devenir dur, boiseux en vieillisant, se dit de certaines plantes qui ne sont bonnes que lorsqu'elles sont tendres"Ib."Devenir raboteux, contracter des excroissances, [...]; vieillir parlant des arbres. Haritz koskortua, vieux chêne raboteux"H.
"Arrugarse, encogerse, achaparrarse"A.
v. kizkurtu. [Gaztirraga] batzuek [...] mahastietan, gereziak bezala phaldotzat kozkortuak. Zertako ez utz handitzera zuhamu [...] hori?DvLab 322.
Onbor zahar kozkortuek ezin eman dezaketela hain urthume ederrik. Ib. 367.
[Arbola] bazterretarik laguntzarik ez dutenak haizeak baderabilzka alde orotara eta kozkortzen dira gero. Ib. 332s.
azpiadiera-1.1
(Part. en función de adj.).Nudoso (?). [Gaztea] ez da hezur eta larru baizik. Ihize aztapar iduriko ditu bere esku koxkortuak. Prop 1897, 43.
azpiadiera-1.2
kozkorratu. (Part. en función de adj.).Encogido, arrugado, achaparrado (?). Akra (Ghana): dena belar berde, arbol guti eta, direnak, kozkorratiak. Othoizlari 1963, 496.
sense-2
2.
(H),
koskortu (H). "
Koskortu, devenir dur en ses mouvements, courbé, etc. par l'effet de l'âge, parlant d'une personne espécialement"H.
"
Kozkortzea, motheltzea, perdre la faculté de se mouvoir librement"Ib.(s.v. kizkortu). Cf. kizkurtu (5).