1.
(
Dv,
H),
galdatzale,
galdazale,
galtazale (
-th- S ap. Lrq
),
galdazaile,
galtazaile (
-th- H).
(El) que pide, demandante; postulante.
v. galdetzaile.
Tr. Propio de la tradición septentrional; atestiguado primero en Maister, se encuentra sobre todo desde finales del s. XIX.
Zure praube amuina galthazale bat nizan bezala.
Mst IV 14, 2 (SP, Leon eskale, Ip eskele).
Eman bihotz onez, galdatzaleak dabiltzan tokietan.
HU Zez 141.
Berrogei mila buru galdatzailea, beldurrez naski berea gau hartan gal zezan, zalhu itzali zen.
Elsb Fram 133.
Kabala eskaintzale anhitz, galdazale guti.
EGAlm 1898, 15.
(ap. DRA)
Saltzeko direnez galdatzalerik nehor ez.
EGAlm 1899, 19.
(ap. DRA)
Ahabetheka hasten zaitzo mehe galthazaliari erriz eta farraz.
Eskual 7-2-1913 (ap. DRA
s.v. ahabetheka
).
Xehetasun galdatzaileri, xehetasun egi-egiak emanen dazkotet.
Larz Iru 142.
v. tbn. Ip Hil 151 (galthazalia). Leon Imit III 49, 7 (Ip galthazalia; Ch galdetzaille).
Pretendiente, que pide la mano.
Alabaren galda-zailea.
Prop 1902, 212.
Beharko othe dugu, galdatzale faltan, mutxurdin gelditu?
Herr 27-2-1958, 4.
Acompañante de un pretendiente en la pedida.
[Neskatxaren] galdea onhartua bazen, berehala galdazaleek ekharri dohainak ahaide guzieri emaiten ziotzaten.
Prop 1887, 32.
2.
(H).
(El) que pregunta; encuestador.
"
Galdatzaile zozoa, mutur huts, (le sot questionneur reçoit sur le museau) à sotte demande point de réponse"
H.
Biltzaile den galdatzailea eta berri-emaile den erantzulearen arteko elkar-hizketan.
MEIG VI 130.
Erraz ager daiteke zer jakin nahi zuten galdatzaileek, eta zergatik.
MEIG IX 149.