ifrentziatu
(Dv),
ifrentzatu.
"Proprement tourner à l'envers; au fig. changer de dispositions, de visage; devenir vert de colère, de confusion. On emploie aussi ce mot en parlant du vent, du temps, de la mer. Gogo guziak ifrentzatu diotza
"
Dv.
Lafitte Hendaian da errotor higatzen, / xedea diotela gaxtok ifrenzatzen.
Hb Esk 121.
Ez da aski izpiritu ifrentzaturik ukhatzeko haren nausitasuna.
Hb Egia 90.
Eta phesiak jorik, hango erregeei ifrentziatu zaiote begithartea.
Dv Ez 27, 35.