islegi
1.
(B ap. A
),
islei ( VocB
) .
(Sust.).
"Pendiente, vertiente"
VocB
.
"Declive, vertiente"
A.
Auñemendiko bi islegietako euzkotarrak.
Zink EEs
1926, 83.
Islegin edatzen dan / belai eder-eder bat.
TP EEs
1927, 29.
2.
(Adv.).
"
Islegi begiratu, mirar de soslayo"
A.