lehendu
1.
(L, BN; Dv, H),
lendu (Añ),
lehentu (S; Gèze),
leintu (R)
Ref.:
A (lehendu, lehent, leintu);
Lrq (lehentü)
.
(Aux. trans. e intrans.).
Adelantar(se), preceder.
"Devancer, précéder"
Gèze.
"Devancer, arriver avant. Lehentzen natzaio, je le devance"
H.
"Llegar el primero, pasar o adelantarse a alguien"
A.
"Anticiparse, adelantarse"
Ib.
Nere begiak iratzarrik daude, eta lenzen zaizkio iruzkiai zure alabatzera.
ErroSerm
269.
Gizona graziak ematera Jaungoikoari lendu bear zaiola iruzkiai.
Ib. 269.
Arthizarrak lehentzen dian bezala ekhiaren agertzia, Mariaren sortziak anonzatzen zian Salbazaliaren jitia.
Ip Hil 22 (v. tbn. BulaS 4).
2.
"Surpasser, l'emporter sur. Indarrez lehenduko zaut, ez ordean antzez, il me surpassera en force, [...]"
H.
3.
"Prévenir, faire avant qu'un autre fasse. Lehendu zitzaion erratera, jotzera
"
H.
4.
"Verbe transitif, moins employé, devancer, surpasser, prévenir. Hunek lehentzen zaituzte guziak
"
H.