berdatsu
1.
(Hb),
berdetsu.
Lleno de verdor, de vegetación.
"Verdoyant"
Hb.
Itsusiak ziren [behiak] eta mehe-errokituak eta alhatzen ziren ur-hegian berean, toki berdatsuetan.
"In locis virentibus"
.
Dv Gen 41, 3 (Ur berdetsuetan).
2.
(L ap. A
; Dv),
ferdatsu (Hb),
berdotsu (Lar).
Verdoso.
"Verdâtre"
Hb, Dv.
v. berdats.