eroale
1.
(Añ),
eroaile (-alle Lar, Añ),
erole (G-goi ap. Iz IzG
),
eroatzaile (Lar (-alle), H),
eruantzalle (V-gip ap. Etxba Eib
),
eruatalle,
eruateille (V-gip ap. Elexp Berg
)
Portador, conductor, llevador. "Transportista, mozo de cuerda. Eruantzalle baten kontua Eibar-en" Etxba Eib. "Erolek, los conductores del féretro, los anderos de las procesiones, etc. [...] (G-goi)" Iz IzG. "El que lleva, llevador. Eztie oinddio etorri txak eruateilliak. Elexp Berg.
Ta bai Yauberen kutxa, baita Itun-Etxola, ta Etxolako tresnak oro eroan zituten; ta eroaleak, apaizak eta lebitarrak ziran.
Ol 3 Reg 8, 4.
Zanbulu andi bat eragiten dautse [Deunari] bere eroailleak.
Erkiag Arran 35.
Maleta eruatallia.
SM Zirik 14s.
Guztiok zaree bide-lagun, Jaungoiko-eroale, eliz-eroale, Kristo-eroale, santutasun-eroale, Jesukristoren aginduz guztiz apainduak.
Ker ElizG 87, 2 (ap. DRA).
Kilometro bat bide errira, eta lepuan eruan biar. Eruatalleak aurreko egunekuak ziran.
Gerrika 143s.
2.
"
Eroatzaile, celui qui [...] souffre, pâtit"
H.