eskutoki
(BN-baig ap. A
; SP, Urt II 82, Lar, Dv, H, T-L 386).
Agarradero, asidero; mango.
"Hastil, mango de hachas, azadones"
&c, "mango" Lar.
En Lecl aparece "Eskutokea, poignée", seguramente error por eskutoki. v. eskuleku.
Zeren gibeleraz gero eztu [okhasinoak] esku-tokirik eta ez lotzeko girthaiñik.
Ax 153 (V 101).
Eztute edireiten [ifernuan erortzen direnek] girthaiñik, esku-tokirik, sostengurik.
Ib. 598 (V 385).
Yotzen du ezpataren eskutokiaz.
He Gudu 93.
Orai kindarra goazen egines edo eskutokia bere ganakoa.
(148).
LE-Ir (se refiere al asidero de un escudo).