etorkor
1.
(c. sg. A; VocB; -th- SP (que cita a Ax), Ht VocGr 371 Lar, HeH Voc , Dv, H),
torkor (B ap. A
).
Dócil, obediente; condescendiente, tolerante.
"Humilde"
Lar.
"Emea, eztia, errexki erabil daitena, erranen egilea"
HeH Voc.
"Obéissant, facile à manier, diriger"
H, que cita a ES y He.
"Persona que se aviene al dictamen ajeno, humilde"
VocB
.
Azkue cita a Ax y Dv. Citado como neol. de Azkue en Eusk 1919-1920 (II), 92. v. etordun; esaneko.
Gure Iaungoikoa baita hain on, bihotz bera, miserikordios, pazienziatsu eta ethorkor.
Ax 68 (V 45).
Mundu guztian eztelarik Eskualduna baino [...] naturalezaz ethorkorragorik.
ES 399.
Billakatu baitzen haiñ amulsu eta ethorkor guzien aldera.
He Phil 185 (SP 184 begitartetsu
).
Zure zerbitzariari emanen diozu beraz bihotz bat ethorkorra.
Dv 3 Reg 3, 9 (Ol adikor
).
Etimologia deritzaion yakintze ori etorkorra (condescendiente) da.
A Eusk
1919-1920 (II) 5.
Emazteak beren senarrai etorkor izan bitez.
JBDei 1919, 167.
Guziakin etorkor eta otzana.
Txill Let 96.
2.
(
-th- O-SP 227 SP, H y A).
"Fruict ou herbe qui croît abondamment"
O-SP.
3.
"Ethorkorra, qui est frequent ou enclin à venir" O-SPAd 883 SP