ordutiar
(Dv→A).
"Qui attend l'heure opportune; temporaire. Lur arinegian belharra ordutiar da eta iraupen gabe, dans une terre trop légère l'herbe est pour peu de temps et ne dure pas"
Dv.
[Hitzak toki harritsuetan] bere baithan ez dute erroaren lekhurik, ordutiar dire.
Dv Mc 4, 17.
(DvHtoy ordutiar edo iraupen gutikoak; TB denbora batendako baizen, BiblE iraupen gutxikoak).