ogale
1.
(
AN-gip-5vill, L, BN-ciz, Sal, R; O-SP 225, VocBN , Hb, Dv, H (L, BN, S)),
oale (
B, BN-baig, R)
Ref.:
A (oale, ogale);
Izeta BHizt2 (oale)
.
"Pasture aux porceaux ou autres bêtes, faite de farine de mil trempée dans l'eau"
O-SP 225.
"Nourriture preparée pour les porcs, composée de farine, son, herbes trempées dans l'eau"
VocBN
.
"Comida de cerdos u otras bestias"
A.
Handiak ezdire ez bazkari emaile, / zintzurrari dutenak bilhatzen ogale: / zer irabazi duke gosea dagonak / ungi yaten ikusiz herritako yaunak.
Hb Esk 113.
Ordutik xerriak jateko guziak egosiak behar ditu; azkenekotz, ogale hutsa.
Dv Lab 285.
Arats hartan zer erasiak egin ahal zituzten gizon "nagi, ogalez ase" hekieri!
Etcheb MGaric 104.
Papilla.
Gizonari aski zaizko edanaraztea bi basotara oale zuri batetarik. Oale hau ahotik behera jautsiko da beraren barnerat [...]; azkenik hertze larrirat. Nola [...] biziki pizua baita eta tinkia, ikusiko dugu berinan haren itzala.
JE Med 229.
2.
"Excrément"
SP.
Cf. H: "Silv. Pouvreau donne encore à ce mot la signification de excrément: c'est une erreur de cet auteur peu versé dans le basque".
3.
(Hb).
Lodazal.
"Bourbier, fondrière"
Hb.
4.
(Lc, BN-ciz-baig ap. A; Dv, H).
"(Adj.), indolent. Gizon ogalea (pop.), homme indolent"
Dv.
"Lourd, épais, qui est lent et sans activité"
H.